Kognitiv atferdsterapi (KAT): Teorigrunnlaget til KAT er at tanker og atferd (hva man gjør) spiller en viktig rolle i følelsesregulering.

KAT fokuserer på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Den hjelper klienter med å identifisere negative tankemønstre og erstatte dem med mer konstruktive tanker, noe som kan føre til endringer i atferd. Under paraplyen KAT er det flere metoder som er laget for å behandle spesifikke lidelser eksempler er: Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi), Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (eCBT), kognitiv atferdsterapi for traumer (TF-CBT) etc.

Kognitiv atferdsterapi er den metoden som er forsket på mest og er svært evidensbasert. Flere nyere metoder har fler elementer fra KAT.

På engelsk heter KAT CBT (cognitive behavioural therapy). Så hvis du ser noen beskriver sin metode som CBT er dette altså akkurat det samme som KAT.

De fleste autoriserte psykologer kan den generelle modellen av KAT. De mer spissede metodene må man på kurs for å lære etter utdanning.

Kognitiv terapi: Lære å regulere følelser igjennom endring av tanker.

Ligner på KAT , men fokuserer mer på å forstå og endre dysfunksjonelle tanker. Målet er å hjelpe klienten med å bli mer bevisst på hvordan tankene påvirker følelsene.

Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing): Regulere følelser igjennom eksponering (å bli vandt til dem) med hjelp av øyebevegelser som simulerer de i REM-søvn.

EMDR brukes ofte til behandling av traumer. Metoden involverer guidede øyebevegelser som hjelper klienten med å bearbeide og integrere traumatiske minner, noe som kan redusere angst og stress. Teorien er at hvis man eksponerer mens øynene beveger, seg slik som i REM-Søvn, vil eksponeringen kjennes mindre smertefullt ut. Metoden integrerer også noe kognitiv teori ved å utfordre grunnforståelser klienten har om segselv i forhold til traume. Denne metoden har vist seg å være effektiv i behandling av traumer.

Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.

ACT (Acceptance and Commitment Therapy): Regulere følelser ved aksept og mindfullness med fokus på grunnverdier.

ACT fokuserer på aksept av tanker og følelser, samtidig som man forplikter seg til handling i tråd med sine verdier. Målet er å øke psykologisk fleksibilitet og bidra til en meningsfylt tilværelse. Dette er en nyere metode som er veldig i vinden nå.

Skjematerapi: Denne metoden bruker elementer fra psykoanalysen, tillknytningsteaori, KAT og emosjonsfokusert teori

Teorien baserer seg på at i barndommen danner man seg dyptliggende mønstre og overbevisninger (skjemaer) som man forstår verden utifra. Disse sjemaene påvirker hvordan man regulerer følelser, tanker og atferd. Terapeuten jobber med klienten for å identifisere og endre disse mønstrene. Denne terapien er litt mer dyptgående hvor man bearbeider fortiden for å forstå hvor de maladaptive mønstrene kommer fra. Denne terapien har vist seg å være effektiv i behandling av relasjonelle vansker.

Mentaliseringsterapi: Denne metoden har som mål å lære klienten å regulere egne følelser, spesielt i utfordrende relasjoner. Den bygger på tilknytningsteori.

Mentaliseringsterapi hjelper klienter med å forstå både egne og andres tanker og følelser. Den er spesielt nyttig for personer med emosjonelle vansker, som ofte har utfordringer med relasjoner og impulskontroll. Metoden er utviklet for personer med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse og har vist seg effektiv for å håndtere relasjonsproblemer og selvskading.

Atferdsterapi: Endre atferdsmønteret for å bedre regulere følelser.

Teorien bak atferdsterapi er at mye av maladaptiv følelsesregulering stammer fra atferd—det vil si hvordan vi handler med kroppen vår. Metoden er ofte brukt og har vist seg effektiv i behandlingen av fobier og enkelte angstlidelser. Den kan også benyttes med barn som har atferdsvansker. I dag er det sjeldent at terapeuter utelukkende bruker atferdsterapi; den kombineres ofte med kognitive teknikker (KAT). Den mest brukte atferdsteknikken i dag er eksponeringsterapi, som handler om å slutte å unngå det som skaper frykt, og er mye brukt i forbindelse med traumer, OCD og spesifikke fobier.

DBT (Dialektisk atferdsterapi): Denne metoden baserer seg på flere teorier (kognitiv, atferd, tilknytning og mindfullness). Dialektikk betyr at man kan ha to motstridene synspunkter samtidig - validere og forstå “her og nå” samtidig som man ønsker å endre seg.

DBT ble opprinnelig utviklet for å hjelpe personer med borderline personlighetsforstyrrelse og selvskading. Det er god for personer som strever med å regulere følelsene sine, er redd for å bli forlatt, men også kommer fort i konflikt med andre og har ønsker om/har gjort selvskading.

Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.

Metakognitiv terapi: MCT er basert på en egen teori videreutviklet fra kognitiv teori (tanker). Målet her er å endre de mønstrene/vanene man går inn i for å regulere følelser.

Metakognitiv terapi fokuserer på hvordan vi tenker om våre tanker eller indre prosesser (som følelser eller stress). Den hjelper klienter med å bli bevisste på og regulere tankeprosesser som overtenking/bekymring, som kan bidra til å redusere angst og depresjon. Denne metoden er vist å være svært effektiv i behandling av depresjon, traumer og angstlidelser.

Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden. Denne utdanningen tar to år og psykologen bør kunne fremvise bevis på fullført utdanning.

Emosjonsfokusert terapi: Metoden fokuserer på å regulere følelser ved å validere/akseptere dem.

Denne metoden tar utgangspunkt i følelsenes rolle i vårt liv. Terapeuten hjelper klienten med å identifisere og uttrykke følelser, noe som kan føre til større selvforståelse og relasjonsforbedringer. Denne metoden er også nyttig i familieveiledning og parterapi.

Terapeuten/psykologen må ha et sertifisert kurs etter utdanning for å bruke denne metoden.