Q&A med psykolog og metakognitiv terapeut Julie Melsom
Hva er egentlig grubling og bekymring? Og hvordan henger det sammen med stress?

På en solfylt høstdag i Tønsberg satt jeg meg ned med Julie for å bedre forstå tankeprosesser og hvordan det henger sammen med stress.
Da må vi starte med å skille mellom tanker og tankeprosesser, sa Julie.
Hva er egentlig grubling og bekymring?
Det er egentlig alt det du gjør med tankene dine.
Tanker kommer spontant, altså når du registrerer noe som skjer inni deg eller utenfor deg. Det kan også være positive eller negative tanker som bare kommer av seg selv.
Bekymring og grubling er den prosessen som skjer når du begynner å gjøre noe med tankene. Det er ikke en automatisk prosess, og det er heller ikke en spontan prosess. Det er noe du gjør. Jeg liker å tenke på det som kviseplukking eller kløing.
Synes folk det er enkelt å skille mellom en tanke og grubling og bekymring?
Det er ofte litt vanskelig. Det er mange som kommer til meg i første time og sier at de ikke bekymrer seg eller grubler i det hele tatt. De bare kjenner på en indre uro eller vonde følelser i kroppen. Da jobber vi litt med å skape bevissthet på hva grubling og bekymring faktisk er.
Det er for mange lettere å legge merke til bekymringer, for de er litt tydelige. Det er typisk «hva hvis»-tanker. Hva hvis jeg ikke kommer meg ut? Hva hvis jeg krasjer med bilen? Mens grubleprosessen ofte egentlig er mer en følelse i kroppen, som håpløshet, og den er vanskeligere å sette ord på.
Hvordan hjelper du folk å se forskjellen mellom en spontan tanke og grubleprosessen?
Vi gjør øvelser hvor man for eksempel lukker øynene og øver på å bare la tankene være helt i fred. Det kan man prøve selv hjemme også ved å si til seg selv: Ok, nå skal jeg bare la tankene mine helt være. Hva er det som faktisk dukker opp i hodet mitt hvis jeg ikke distraherer meg eller ikke gjør noen ting?
Mange av oss synes enkelte tanker kan være litt skumle, så vi prøver ofte å dytte dem bort. Og det er denne tankekontrollen som faktisk gjør at du blir sittende mest fast.
Så da gjør vi gjerne et eksperiment som heter rosa elefant-eksperimentet hvor du ikke skal tenke på en rosa elefant på 30 sekunder. Mange opplever at det er vanskelig å ikke tenke på en rosa elefant og ender opp med å bruke mye energi på det.
Hvorfor sitter man fast i noen tanker?
Her er metatankene viktige. Metatankene er tankene om tankeprosessen vår. Vi deler dem inn i positive og negative metakognisjoner.
Positive metakognisjoner er for eksempel at bekymring hjelper meg å holde meg forberedt, at bekymringer gjør at jeg blir skikkelig motivert, eller at jeg får kontroll og ikke overser ting.
Det er gjerne de negative metakognisjonene som gjør at du blir sittende fast. Det er frykten for tankene dine og frykten for følelsene dine. Bekymringer er ukontrollerbare. Mine bekymringer er farlige. Stress er farlig. De gjør at vi begynner å kontrollere, og det er det som gjør at vi blir sittende fast.
Hvordan henger dette sammen med stress?
Veldig mye, faktisk. Stress er bare energi, og det er ikke noen forskjell på psykisk energibruk og fysisk energibruk. Kroppen blir veldig sliten av å bruke mye energi på grubling og bekymring. Man har blant annet funnet ut at stressresponsen er aktiv mye lengre hvis du grubler og bekymrer deg mye.
Så grubling og bekymring er en form for stress?
Det er i hvert fall noe som aktiverer stress. Det ligger mye energibruk i grubling og bekymring. Det er ikke farlig, du blir bare veldig sliten av det. Når folk snakker om å være psykisk slitne, er det ofte grubling og bekymring som står for den energibruken.
Hva gjør man hvis man for eksempel har levert en oppgave og begynner å gruble på om det ble bra nok?
Det første steget er å bli bevisst på hva du gjør. Hva bruker du energi på nå? Hvor ligger fokuset ditt? Hvilke spørsmål er det du prøver å svare på? Spør deg selv: Får jeg noen løsning av dette? Hjelper dette meg? Hvis alle svarene er nei, må du spørre deg: Kan jeg la dette ligge?
Da er det viktig å ikke prøve å dytte det bort eller erstatte det. Tenk på det litt som en telefon som ringer og ringer. Du trenger ikke svare. Den kan få lov til å ringe i bakgrunnen, og etter hvert som fokuset ditt går over på noe annet, kommer det mest sannsynlig til å gå bort av seg selv.
Hvorfor sier du «la det være» og ikke «aksepter»?
Fordi du kan la noe være uten å akseptere det. Det er mange av oss som har opplevd helt forferdelige ting i livet sitt.
Ved å måtte akseptere noe, mener jeg at du legger en ekstra forventning på deg selv om at du må synes det du opplevde var greit. Du trenger ikke akseptere ting for å kunne la det ligge.
Hvordan opplever folk den perioden hvor de jobber med å redusere grubling og bekymring?
Det er veldig mange som ikke ser hvor god progresjon de har.
Vi har en tendens til å legge merke til det vi gjør feil. Hvis vi starter terapien med å gruble 90 % av dagen og klarer å redusere det ned til 20 %, så blir de 20 prosentene mye viktigere.
Det er viktig å huske på at vi aldri blir kvitt bekymring og grubling. Det viktigste er: Har du muligheten til å flytte fokus eller la det være når du oppdager at du gjør det?
Hva er det viktigste man kan gjøre for stressresponsen sin?
Vi kan ikke bli kvitt energi i hverdagen. Det vi kan i større grad kontrollere er 1) hva vi bruker energien vår på, og 2) hva vi gjør viktig når energien er på topp. Her er det viktig å erkjenne at vi ikke alltid kan kontrollere kravene vi får i hverdagen, men noe innflytelse har vi. Det gjelder spesielt hvor vi har oppmerksomheten vår når vi kjenner på stress. Et eksempel på det er om du sitter i kø og risikerer å komme for sent til et møte på jobb. Da kan du enten bekymre deg over hvor forferdelig det er å sitte i kø, eller rette fokuset utover og være tilstede i det du gjør.
Da hjelper du stressresponsen til å regulere energi i tråd med den faktiske oppgaven du skal løse der og da.
Jeg sier ikke at dette er enkelt, men med øvelse kan det bli lettere.


